Kjeldsen Dahlen om å være tilbake på Moan

15. januar sprakk nyheten om at Henrik Kjeldsen Dahlen var tilbake som Levangerspiller. Vi har tatt en lengre prat med Henrik om overgangen, skaden som ødela i 2015 og hvordan de siste årene har vært på fotballbanen.

- Det er kjempemorsomt å vær tilbake i moderklubben. Det er tre år siden sist jeg spilte i Levanger, selv om vi spilte 3-3 her i fjor vinter med Stjørdals Blink.

Henrik debuterte for LFK allerede tilbake i april 2013 da han ble byttet innpå i en 5-1 seier over Nardo. Den gang var han kun 18 år gammel. Nå seks år siden debuten er han tilbake på Moan etter tre sesonger i Trondheim og Stjørdal.

- Jeg har flyttet hjem til Levanger og er utdannet og jobber som trafikklærer hos Bamses trafikkskole. Noe som passer veldig bra siden Moan er Bamses nærmeste nabo. I tillegg legger både LFK og Bamse opp til at kabalen med jobb og fotball skal gå opp. Bamse godtar at jeg setter opp timer slik at det passer akkurat med treningsoppmøtet, mens fra Levanger sin side godtar de at jeg kommer litt sent de dagene det ikke går opp. I tillegg har klubben åpnet for at jeg kan gjøre en egen økt de gangene det er umulig å kombinere, f. eks ved mørkekjøring på kveldene.

Skaden som ødela

Hans forrige perioden ble til tross for opptur med opprykk og spill i OBOS ligaen ødelagt grunnet en langvarig og alvorlig skader.

- Den første sesongen i Obos-ligaen med Levanger ble ødelagt pga en kneskade. Den fant sted like etter første seriekamp og slet med opptreningen i tiden etter. Det tok omtrent en måned etter skaden inntraff til at vi innså at det ikke fungerte og at jeg måtte operere. Jeg sto på venteliste til operasjon lenge, og da jeg endelig fikk operert måtte jeg hoppe rundt på krykker i 2-3 måneder, før jeg fikk lov til å gå igjen. I samme perioden flyttet jeg til Trondheim, noe som førte til at opptreningen i den perioden også kunne vært bedre.

Men Henrik er alltid vært kjent som positivt innstilt og tiltros for at skaden ødela mye så sitter han igjen med mange gode historier fra den første tiden i Levanger.

- Skaden satte en stopper for meg i LFK og jeg spilte ikke flere kamper. Men jeg sitter likevel igjen med fantastiske minner, og da spesielt opprykket i 2014 og kanskje de siste hjemmekampene da Levanger Ultras, med F.A og A.R.B i spissen, plutselig sto for stemningen på Moan. Men jeg sitter også igjen med gode minner fra treningsleiren i Smögen, selv om det var det sosiale som var i fokus. Apropos Smögen må jeg legge til at Tom Erik Nordberg kom en og en halv time for sent til avreisetidspunktet. Det var absolutt ikke morsomt der og da, men er en utrolig morsom historie nå sett i ettertid.

 

Perioden etter Levanger

Etter en tung slutt på oppholdet i Levanger gikk ferden videre til Trondheim.

-I tiden etter Levanger har jeg stor sett skiftet klubb ut i fra hvor jeg har bodd. Da jeg i 2016 meldte overgang til Nardo, slet jeg fortsatt med den samme kneskadet. Jeg var derfor ikke skikkelig i gang før i mars og da hadde skaden sittet i 10-11 måneder. Den første sesongen i Nardo ble turbulent og endte til slutt med at vi berget nedrykk så vidt det var. Dette var den sesongen hvor seriesystemet skulle legges om og halve 2. divisjon rykket ned. Dog ble året etter en ren opptur. I 2017 skulle avdelingen være mye tøffere enn året før, men likevel startet vi sesongen med 5 strake seiere og vi lå på toppen av tabellen. Dette går inn under det største høydepunktet under min tid i Nardo. Noe annet jeg sitter igjen med etter tiden i Nardo er at botkassen var skrall. Og at pengene ble brukt på botfest isteden for bottur, noe jeg ikke var vant med fra tidligere. Botkassa var ikke større enn at den dekte, pølser, brød, ketchup samt 3 flasker med sirkusbrus. Jeg føler også for å nevnte at den gamle Levanger supporteren Dino var i støtteapparatet i Nardo.

 

Etter en fin tid i Nardo bar ferden nordover til Stjørdal.

-Jeg spilte I Nardo frem til sommeren i 2017, da jeg flyttet til Stjørdal og meldte overgang til Stjørdals-Blink. I Blink var det bare fryd og gammen. Blink ledet 3. divisjon med ni poeng og endte med å rykke opp med 16 poengs margin ned til Kolstad. Jeg hadde noen småskader, men ingenting i nærheten av kneskaden i 2015. Også her må jeg trekke frem et par sosial happeninger som de beste minnene. Da vi både i 2017 og 2018 hadde botturer til Riga.

 

Men selv om at Henrik alltid har satt pris på det sosiale er det likevel minner fra fotballbanen som sitter igjen som de sterkeste.

-Det absolutte høydepunktet i tiden i Blink er siste seriekamp i 2018. Før kampen måtte vi slå Brattvåg, Vålerenge 2 kunne ikke vinne mot Bryne og Fløy Flekkerøy måtte tape mot Skeid. I pause hadde alt gått mot oss, tiltros for at vi ledet 2-0 over Brattvåg. Vålerenga 2 ledet 3-0 over Bryne og Fløy Flekkerøy ledet 2-1 over Skeid. Likevel snudde alt i løpet av de siste minuttene av kampen. Vålerenga 2 tapte 5-4 mot Bryne og Fløy Flekkerøy tapte hele 5-2 over Skeid. Samtidig vant jo vi kampen 3-1 og jubelen kunne slippes løs. Det var sinnssykt! Også kan jeg ikke glemme å nevne at det selvfølgelig var morsomt for meg å få spille med Vegard Voll igjen.

 

Og selv om Henrik kanskje ikke har blitt rik på oppholdene i Nardo og Stjørdals-Blink så har blitt rik på en annen måte.

-Jeg har fått 3-4 11-ere med nye venner etter de tre sesongene jeg har spilt sørpå. Dette er noe jeg setter veldig pris på.

Klar på hva som venter

Men nå er Kjeldsen Dahlen tilbake i Levanger og han har klare tanker rundt årets sesong. Han ser også flere likheter mellom dagens LFK og det LFK laget som han spilte på i 2013-14.

-Årets sesong tror jeg kan bli veldig morsom, men det gjenstår enda om det blir en klassisk ”vente sesong” eller en ”bygge sesong”. Levanger har mistet flere gode spillere, men samtidig er det mange spesielt unge spillere som har tatt store steg den siste tiden. Jeg tror at om de får en sesong i 2. divisjon så vil det bli en veldig god sesong neste år. Det minner meg faktisk om den tiden da Bent Sørmo, Espen Berger, Jan Tidjani, Fredrik Aune, Vetle Bredeli og jeg tok steget opp på senior og banket på døren. Situasjonen da var jo litt annerledes men kan absolutt sammenlignes.

 

Han setter også pris på de unge guttene i klubben. Og spesielt en spiller har han gode minner fra da han var yngre.

-Det er morsomt med alle ungguttene. Og kanskje spesielt Andreas Gundersen. Jeg hadde Gunders på fotballskole for mange herrens år siden. Da kalte vi han bare for ”Magic”, kanskje det er et kallenavn som kan komme opp igjen nå?

(Vi kan bekrefte at også Andreas den dag i dag godt husker kallenavnet Magic, selv om det ikke er blitt brukt på mange, mange år)

 

Henrik har også troen på at en ham samt de unge guttene kan bistå i at fansen får ønsket sitt oppnådd med tanke på en mer lokal forankring i klubben.

-Jeg håper også at jeg kan være med på å bygge opp litt entusiasme med mer lokale spillere i laget igjen. Jeg har hørt flere som har klaget på at de knapt viste av spillerne som entret banen. Dette vistes seg kanskje spesielt godt i fjor da Levanger møtte Ham-Kam. Ivar Sollie Rønning var den eneste lokale spilleren på banen og han spilte for kamma. Jeg tror de unge lokale guttene, i tillegg til meg selv, kommer til å bli viktige i år. Slik at vi får mettet lysten og ropene fra tribunen etter mer lokal tilhørighet.

 

Men tiltros for at han er blant de eldste på treningsfeltet så føler nok ikke Levangsbyggen selv at han har den erfaringen som nok de fleste av lagkameratene hans mener at han har.

-Selv er jeg blitt 24 år og føler ikke akkurat at det oser erfaring av meg, selv om jeg har opparbeidet meg en del erfaring opp gjennom. Jeg er vel også nesten eldst på feltet under treningene, om man da ser bort i fra Per Verner som også har vært med å trent litt med oss. Likevel har jeg spilt noen år i 2. divisjon og lagt merke til at det er en kynisme som ligger i bånd hos de aller fleste lagene. Dette kan være en veldig vanskelig overgang fra deg som G19 spiller da du kommer fra en fotball som baserer seg mest på spill, spill, spill. 

 

Henrik forteller også om hvordan oppkjøringen under Magnus Powells regime har vært. Han tar også på seg nisselua og trekker en kobling til den jobben Ole Gunnar Solskjær har gjort i Manchester.

-Oppstarte med Magnus og Verner har vært tøff, men likevel synes jeg den har vært bra. Det virker som at Magnus har en plan med alle øvelsene vi kjører på feltet. Han forklarer godt hva han mener man skal gjøre i de ulike situasjonene og fasene av spillet. Han jobber på et detaljnivå og argumenterer godt for hvorfor man skal bruke høyre eller venstre for i de ulike situasjonene. Begge to, både Magnus og Verner, har mye erfaring fra høyt nivå noe som gjør det lettere for dem å sette seg inn i alle de hodene på feltet som ønsker å lære. Bare se hvordan Ole Gunnar Solskjær har gjort det i Manchester United.

 

Oppfordring til lokalsamfunnet

Tilslutt har han også en oppfordring til Stallions, lokalbefolkningen unge fotballspillere i Levanger og et lite ønske til Levanger Ultras.


-Til slutt håper jeg Stallions fortsetter å stille opp på kampene. Det gjør det mye morsommere å spille samt at energinivået til oss på banen kan stige med flere prosent. Dette gjelder også for lokalbefolkningen, jo flere som stiller på kamp, jo mer energi får vi utpå banen og desto vanskeligere blir det for motstanderne å kommer til Moan. Det er mange stadioner rundt i lander som ikke har mer enn 100-200 tilskuere og der er det alltid enklere å spille.

-Jeg håper også at ”Levanger Ultras” kan kjøre en liten gjenforening og mobilisere til enkelte av kampene. Det var i hvert fall utrolig morsomt å spille da de hjalp oss til opprykk i 2014. I tillegg har jeg et inderlig ønske om at ”Levanger FK support – Avd Sør” fortsetter å stille opp på bortekampene. Dette betyr også utrolig mye for oss spillerne!

-Det som også blir morsomt nå med mange lokale spillere i laget er at flere unge vil få troen på at det går an å slå gjennom som fotball spiller i Levanger. Det finnes flere lokale spillere som har vært i Levanger men nå spiller på et høyere nivå. Se bla Ivar Sollie Rønning (Ranheim), Espen Berger (Start), Bent Sørmo (Kristiansund) og Jonas Svensson (AZ Alkmaar).

 

Annonse fra Obos-ligaen: